Det er ikke bare barn eller ungdommer som gjør dette 👇

God kveld fine lesere ❤️🌙

Det er ikke bare barn og ungdommer som utestenger , mobber , baksnakker osv. Det er det også voksne folk som gjør å vet dere hva ? Jeg har blitt mobbet , utestengt , baksnakket osv av min egen famile det er en av grunnene til hvorfor jeg ikke har noe mer med dem å gjøre.

Visst man sier eller gjør noe feil eller ikke er enig så blir man baksnakket ,mobbet,utestengt. Jeg klarte ikke å ha det sånn mer jeg ville ikke ta del i de tingene.

Ville ikke sitte å høre på hvordan de baksnakker , mobber , erter, slenger dritt osv om andre. Det å ta avstand ta familien har absolutt ikke vært enkelt , men jeg har tatt den rette avgjørelsen for min del å det er å ikke ha mer kontakt. De gangene jeg prøvde å si ifra at de skulle stoppe så ble de sure og sa masse dritt til meg.

Det ble så vondt til slutt at det var flere ganger at jeg fikk kraftige angstanfall når jeg skulle besøke de , eller når jeg hadde vært der osv. Så vet dere hva ? Jeg er glad og stolt over de valgene jeg tok for der var viktig for meg.

Å det har ikke vært lett å være på utsiden , men jeg blir sterkere og sterkere så jeg skal komme meg igjennom dette også  ❤️ 

Hvem er egentlig jeg uten de ❓

Hvordan begynner man egentlig å leve litt på nytt igjen ? Hele livet mitt ble på en måte snudd opp ned etter at jeg måtte kutte kontakten med familien min.

Hvem er egentlig jeg uten de ? Hvordan blir livet uten dem ? Hvorfor ble ting som de ble ? Dette er noen av spørsmålene som dukker oppi hodet mitt , men det som kommer mest opp er vel kanskje hvem jeg er ? Det er kanskje et merkelig spørsmål , men det dukker allikevel opp.

Jeg vet jeg har tatt det riktige valget med å ikke ha dem innover mitt , men hvorfor smiler jeg ikke ? Hvorfor føler jeg meg ikke letta og glad ? Det burde jeg egentlig ha følt , men jeg føler ingenting akkurat nå. Kanskje det enda er litt nytt og uvant så kanskje det kommer følelser rundt det senere.

Ønsker dere alle en fin dag videre ❤️

#Uvant  

#Letta 

#Glad 

#Følelse 

#Riktig 

#Valg 

Gruer meg til Jula i år :(

Hei alle fine lesere <3

Jeg sitter her med tårer i øynene mens jeg skriver dette innlegget her for meg så er det veldig tøft det kan hende at andre tenker at det ikke er det, men vi alle er forskjellige så derfor velger jeg å være ærlig å si at dette er ganske vanskelig,sårt,leit , tøft osv å skrive. Samtidig så tror jeg egentlig at jeg trenger å skrive om det , men er kanskje ikke sikkert at jeg deler det, men det vet jeg ikke før jeg er ferdig med å skrive, men nok om det tilbake til hva dette innlegget skulle handle om å det er faktisk om Jula.

Jeg pleier som regel å glede meg til Jula, men denne jula så gjør jeg ikke det! Jeg har faktisk sagt til typen at jeg ikke vil feire i år, men det har sin grunn å det er alt som har skjedd i familien. Jeg har jo valgt å ikke ha kontakt med dem , men det er ikke det som er vondt for min del! Det som gjør det helt forferdelig for min del er at dette blir første Jula som jeg ikke feirer med tantebarnet mitt sammen med hele familien visst dere skjønner hva jeg mener?

Det er litt komplisert å forklare, men for noen år siden så begynte de å feire annet hvert år. Sånn at nå i år  skal jeg egentlig være sammen med de  , men neste år så skal jeg ikke det. Håper dere skjønner hva jeg mener for jeg er ikke så god på å forklare slike ting, men jeg skal feire jula med tantebarnet mitt annet hvert år. I år skulle vi feira jul sammen og neste år skulle vi feira nyttårsaften sammen visst dere skjønner ? Så , ting blir litt annerledes i år for vi pleier også å pynte juletreet sammen , men da får jeg gjøre det beste ut av det og pynte det alene. 

Blir på en måte annen hver jul og nyttår som jeg skulle hatt med tantebarnet mitt. Så, jeg gruer meg enormt mye til jula i år og vil ikke feire den egentlig, men jeg må prøve å tenke positivt for jeg tror ikke det blir noe bedre for meg å ikke kose meg i jula pga dette her, men det er vel lov å være lei seg ?

 Jeg kommer til å feire jula ,men at det kommer til å være mye følelser og slike ting, men jeg skal komme meg igjennom dette her også <3 

#Jul

#Gråt 

#Trist 

#Pyntetre 

#Feire 

 

 

   

 Siden dette innlegget bli litt trist for meg så fant jeg 3 koselige  bilder på google som jeg lånte

 

Jeg er veldig sliten etter psykologtimen i dag :/

Jeg føler meg ganske så tom og sliten etter psykologtimen i dag, men jeg vet at man blir det. Jeg føler meg ganske ensom og alene visst man kan si det sånn. I dag kunne jeg trengt venner, men som jeg har veldig få av.Som mange av dere vet så har jeg måtte tatt en del tøffe avgjørelser i det siste noe som overhodet ikke har vært helt enkelt!

For uansett hva jeg gjør så blir det feil det er ingen som er fornøyd med de tingene som jeg gjør jeg føler vel kanskje et behov for å tørre å være åpen om de tingene som har vært utrolig vanskelig og tunge for meg, men jeg vet også at det er ikke alltid er like enkelt. Sånn som i dag så følte jeg meg ekstremt alene og utrolig tråkket på, men jeg kan ikke la andre mennesker få lov til å ødelegge meg noe mer nå! Jeg er nødt til å ta avstand for de tingene som ikke gjør meg noe godt.

Å tenke på de tingene som gjør meg godt 🙂

Jeg ønsker dere alle en strålende ettermiddag og kveld der ute husk å ta vare på hverandre <3

Jeg tørr endelig å si at jeg ikke fortjente det 👇

Jeg sitter på bussen på vei til psykologtimen min dette er en time som jeg gruer meg veldig til , men skal klare dette her. Akkurat nå så er det på tide at jeg slutter å pynte på sannheten for ting er mye vanskeligere og mer komplisert enn jeg faktisk har skrevet om.

Dette er fordi jeg alltid setter alle andre før meg selv , men det har jeg også gjort mot menneskene som har gjort meg vondt. Uansett hva de har gjort så har jeg sagt at jeg fortjener det , men sannheten er at nei det gjorde jeg absolutt ikke.

Jeg fortjente aldri å bli slått eller voldtatt jeg vet ikke hvorfor jeg fortalte at jeg fortjener det!  For jeg gjorde ikke det , men kanskje det ble sagt fordi at jeg var redd ,skamfull , skyldfølelse ? Eller om det kan være andre ting det vet jeg ikke , men jeg føler at jeg har lov til å si at NEI jeg fortjente aldri og opplevde disse tingene! Eneste som jeg ønsker er å tørre og dele min historie!

For jeg føler at jeg har lov og rett til det! 

Jeg må bare være sterk ❤️

God morgen fine lesere ❤️

Jeg har det ikke så godt akkurat nå. Jeg har det vondt rett og slett , men det har sine grunner. Det begynner å bli vanskeligere og vanskeligere å stå i mot min egen familie for nå er det virkelig så mye dritt slenging og baksnakking.

Jeg vet ikke hvor mye mer jeg skal tåle og takle i går var første gangen på lenge at jeg fikk lyst til å drikke eller ruse meg for å ta bort de følelsene ,men jeg gjorde det ikke.

For jeg har klart å holde meg rusfri så lenge , men lysten var ekstrem i går! Jeg er glad for at jeg ikke gjorde det , men det var en skummel følelse av at lysten var så ekstrem.

Det er vondt at familien holder på sånn som dem gjør , men jeg må bare prøve å holde så sterk som mulig. Akkurat nå så måtte jeg skrive litt rundt det, men tårene renner og nå er energien min helt nede.

Jeg er utrolig sliten , men jeg må bare være sterk ❤️

Hvordan skal jeg klare å snakke om det ?😭😓

Nå er det ikke lenge før jeg skal til psykologen min jeg gruer meg skikkelig til å snakke om de tingene som vi skal snakke om i dag.

Hvordan skal jeg klare å snakke og fortelle om den operasjonen når jeg ikke helt klarer å si det høyt til meg selv enda? Det å skrive om det er en ting , men å si det høyt synes jeg er vanskelig.

Det har helt sikkert noe med at det er sårt og vondt, men jeg skal virkelig prøve å komme meg igjennom dette her også fordi jeg ikke har noe annet valg.

Jeg er bare utrolig lei meg og det har jeg vel lov til være ? Jeg har vel også lov til å være redd for å ta en sånn operasjon ? 

Gruer meg til psykologtimen i dag 😓😢

God morgen fine lesere ❤️

I dag skal jeg til psykologen min å jeg gruer meg veldig for i dag skal vi snakke om den operasjonen. Jeg vet egentlig at jeg må bestille ny time, men jeg gruer meg veldig å er kanskje litt redd. På mange måter så synes jeg det er utrolig vanskelig å sette ord på hva som skjer og hvordan jeg har det.

Kanskje jeg faktisk føler at jeg kunne få høre noe positivt for det har vært så mye vondt i livet mitt , men sånn er det vel bare.

Det jeg kan prøve å tenke er at jeg kan kanskje adoptere , være fosterhjem , kanskje avlastningshjem ? Jeg har ikke så mange jeg kan snakke med om dette.

Dere som følger meg vet jo også at jeg ikke har kontakt med familien min. Uansett så kan jeg si med 100% Sikkerhet at de ikke hadde stilt opp for meg uansett.

Kanskje jeg bare må akseptere at jeg ikke har så gode venner og at familien min er ute av livet mitt , men jeg føler allikevel at jeg har lov til å være redd , lei meg , såra osv.

Jeg vil takke dere alle for den støtten dere gir meg ❤️

Det setter jeg enerom stor pris på ❤️

Har en del følelser rundt operasjonen

God kveld fine lesere ❤️

Jeg føler meg så utrolig ensom og alene ,men vet ikke helt hvorfor jeg gjør det. Samtidig som jeg tror det kan ha en sammen heng med at jeg ikke snakker med familien og at jeg egentlig skulle hatt den operasjonen i går , men samtidig så fikk jeg virkelig sett hvem som var mine  ekte venner og ikke.

Det å skulle gå igjennom en sånn operasjon uten å ha noen til stede vil jeg tro er ganske så tøft. For jeg tror kanskje det er utrolig mye følelser, tanker , redsel osv. Jeg merker iallefall mange følser rundt den operasjonen så jeg trenger å ha noen der.

Jeg vet at jeg må gjøre det fordi sykehuset og fastlegen har sagt det å de vet hva de snakker om , men det er en del følesler som er i hodet mitt akkurat nå.

Det er noen som vet om denne operasjonen her allikevel så er det ingen av dem som har spurt om jeg trenger støtte eller hjelp. Ingen som har tilbudt seg å følge meg eller noe sånt.

Kanskje det er fordi dem ikke vet hva dem skal si?

Jeg avslutter her nå for det er ganske tøft å skrive om dette så til slutt så vil jeg ønske dere alle en riktig god natt ❤️☀️  

Jeg skulle egentlig opereres i dag

Jeg skulle egentlig ha vært operert i dag , men må være ærlig å si at jeg ikke turte jeg er redd og føler meg så alene. For noen år tilbake igjen i tid så hadde jeg foster på utsiden av livmor og ble operert ganske så fort.

 Når jeg våknet opp  fikk jeg beskjed om at dem måtte fjerne den venstre egglederen.

Jeg fikk også beskjed om at det kunne skje flere ganger  så dem anbefalte meg at jeg burde sterilisere meg for dem mente  også at jeg ikke kunne få barn.

Jeg har tenkt veldig mye frem og tilbake , men sammen med legen min så fant vi ut at det var det beste at jeg burde tatt den operasjonen  pga abortene jeg har hatt tidligere og pga at jeg hadde foster på utsiden av livmor , men jeg klarte det ikke.

I dag følte jeg meg utrolig redd og alene så jeg avlyste den timen jeg klarte ikke å dra dit alene. Det var ingen som kunne bli med meg. Jeg trengte å skrive om det. Jeg har ikke klart å bestille meg en ny time! Tror egentlig bare at jeg er så redd og kanskje lei meg , men dette ble et litt langt innlegg så jeg velger å avrunde her.

Ønsker dere en fin ettermiddag ❤️