Kommer aldri til å glemme det fagfolk sa om meg!

Glemmer aldri den dagen jeg måtte inn å snakke med noen for å ta en hel haug med tester det var så mange spørsmål å masse

oppgaver som jeg måtte ta .Jeg husker at jeg sleit med å sitte i ro fordi jeg hadde så vanvittig mye med energi.

Det å sitte i ro å skulle ta tester og i tillegg måtte konsentrere seg ble i overkant for mye for meg, det var utrolig slitsomt

ikke nok med det, men i tillegg så sleit jeg jo mye med angst så jeg hadde måtte ta noe for å få angsten under kontroll. Å, der satt jeg med

ukjente mennesker med en hel haug med spørsmål og en haug med oppgaver som jeg skulle gjøre. Det jeg virkelig syntes var tøft og vanskelig

var matte oppgaver , men det var lese oppgaver visst dere skjønner. Så itillegg til å huske tallene så måtte jeg også huske historien eller hva

jeg skal kalle det. Å, det er forferdelig vanskelig når man sliter med konsentrasjon i fra før av. Jeg klarte rett og slett ikke sitte i ro måtte

bevege meg eller finne på unnskyldninger  som jeg må på “do”. Iallfall etter alle de testene var tatt så sa dem rett og slett at jeg var dum å,

at jeg ikke kunne noen ting og at jeg ikke var smart nok! Å, at det aldri kom til å bli noe av meg. Men, det er vel ikke så rart visst det

er det eneste man får høre fordi jeg ikke klarte det bra på sånn test.  Jeg prøvde allerede da å si at jeg har ADHD, men jeg fikk beskjed

om at det var det iallfall ikke. 

Det som jeg synes er bra er at jeg aldri ga meg  uansett hvor mye mot gang jeg fikk så ville ingen høre på meg.

Helt frem til jeg fikk en ny psykolog som virkelig ville lytte og høre på meg, å jeg omsider gikk med på å ta nye tester

så var ikke psykologen i tvil om at jeg hadde ADHD ! Så , jeg er virkelig stolt å fornøyd med det selv om det kanskje høres litt rart ut.

Men, hverdagen min er annerledes etter at jeg ble hørt å at jeg endelig fikk bekreftet at jeg har ADHD 🙂

 

Formiddagen ble annerledes enn jeg trudde

Det er jo så kaldt ute , jeg er nettopp kommet hjem igjen etter en koselig ute tur sammen med ei venninne.

Så, formiddagen ble litt annerledes enn jeg hadde sett for meg, men det det var så koselig <3

Etter at jeg hadde spist frokost, sett på en episode på en serie på nettflix, spilt litt sims og slappet av litt

Så ringte det ei god venninne av meg som lurte på om jeg ville være med å finne på noe å , det synes jeg var veldig hyggelig så 

jeg ble med hu og sønnen hennes ut en tur så vi koste oss 🙂 Det var veldig koselig å være med ei venninne å komme seg litt ut sånn

at jeg ikke bare sitter inne med tankene mine selv om jeg spiller litt å ser nettflix så hadde jeg veldig godt av å komme meg ut litt!

Så, nå sitter jeg foran dataen å har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre enda, men misstenker at det kanskje blir å se litt

serie og slappe av frem til kjæresten min kommer hjem fra jobb.  Jeg gleder meg til han kommer hjem for da skal vi spise middag og se på

en film og bare slappe av. Etter det så, skal vi ut å gå en tur så, jeg tror hele denne dagen her blir fin 🙂

Fy flate så kaldt det er brrr

Fytti katta så kaldt det er ute i dag, jeg har nettopp vært på butikken å handla litt å tenkte meg ut igjen for å gå en tur!

Men, selv med  ullundertøy og boblebukse så ble det for kaldt for meg så, da velger jeg å ha en inne dag istedenfor.

Så, jeg vet ikke helt enda hva jeg skal finne på inne for det også er jo ganske slitsomt når man har masse energi. For det har jeg i dag

siden jeg har hatt mye angst å være veldig langt nede så har jeg på en måte fått “lada” energien litt vanskelig å forklare.

Så, egentlig burde jeg nå ha vært ute å gått en lang tur , men som sagt så klarer jeg ikke når det er så kaldt ute for det er vondt

å puste når det er såpass kaldt ute som det er nå. Hva er det dere pleier å gjøre/ finne på når det er så kaldt?

Hva kan jeg eventuelt gjøre inne for å få ut all denne energien som jeg har nå?

Utenom det så sitter jeg faktisk å spiller litt the sims for å få tankene over på noe annet å det synes jeg er så godt. For da konsentrerer jeg meg

om noe å prøver å skyve de vonde tankene vekk. 

Ha en fin dag der ute <3

Takk for alle fine tilbake meldinger

God kveld der ute. 

Jeg sitter i sofaen å fikk lyst til å skrive et innlegg igjen jeg da. Å , det er fordi jeg er så takknemlig for alle de fine kommentarene fra dere som er innom å leser bloggen min ❤️ Jeg setter utrolig stor pris på tilbake meldingene jeg har fått fra dere, nettopp fordi det har vært så utrolig vanskelig å skrive om det! Pluss at jeg gikk utrolig mange runder med meg selv før jeg faktisk turte å trykke publiser. Nå i kveld har jeg og typen tatt det med ro fordi jeg har hatt den angst og grått utrolig mye. Så , nå tenkte jeg faktisk at jeg skal sette meg ned å kose meg med litt potetgull å faktisk se på Skam.  Selv om det er tirsdag så koser jeg meg med litt potetgull , selv om mange kanskje mener at det skal man ikke gjøre. Så, tenker jeg at det orker jeg ikke å bry meg noe om. Utenom det så har jeg vært ute å gått en liten tur, men det er jo så utrolig kaldt ute så da er det godt å ligge på sofaen under et teppe å kose seg med det man vil av film eller serie. Så , nå skal jeg fortsette å se skam. 

Igjen tusen takk for alle fine tilbake meldinger❤️

Ønsker alle en fin Tirsdags kveld ❤️

Jeg er glad jeg har turt å fortelle

Jeg er så glad for at jeg turte å trykke publiser på det innlegget som handler om det jeg var igjennom på det stedet jeg bodde på.

Det var veldig vanskelig å jeg var utrolig usikker, men det er jo mest fordi jeg kanskje var redd fordi jeg har holdt munn om det

såpass lenge, men jeg måtte jo holde munn om det fordi folk ba meg om å la vær og fortelle om det! Det er vel kanskje derfor mange

fremdeles synes det er vanskelig å stå frem pga ting som blir sagt for at man ikke skal fortelle om det. Jeg fikk som sagt beskjed om

å holde munn om det jeg fikk ikke engang lov til å fortelle om det til han jeg var sammen med. For dem mente rett og slett at visst jeg sa

det til venner og familie så ødela det for meg. Jeg trengte bare å ha noen rundt meg fordi jeg ikke kunne stole på noen av de ansatte

som jobbet på det stedet som jeg bodde på. Å, ja forresten så fikk jeg heller ikke lov til å fortelle om det som hadde skjedd til de menneskene

som jeg faktisk visste jeg kunne stole på der jeg bodde! Hvorfor er det sånn at man ikke skal fortelle?

Hvorfor var dem så redde for at jeg skulle si noe ?

Det var det eneste jeg trengte etter så mye vonde ting var å snakke med noen jeg visst jeg kunne stole på!

Jeg kommer aldri til å kunne glemme det jeg opplevde der oppe. Å for min egen del så kommer jeg nok til å måtte skrive

om flere ting som jeg har opplevd i håp om at det kan hjelpe meg og kanskje det kan hjelpe andre også. 

 

Ønsker alle en fin dag der ute å ta vare på hverandre <3

våknet igjen

Jeg trenger å sove orker ikke flere netter jeg våkner på natta med angst anfall og mareritt!  For da blir egentlig hele dagen ødelagt for det skjer visst jeg ikke får hele natta med søvn.  Jeg tåler mindre visst jeg ikke sover nok, men det som jeg er litt glad for er de timene jeg får med søvn. For det var en periode jeg omtrent ikke sov å nesten ikke spiste mat, da var jeg ganske så ødelagt og langt nede. Så jeg må passe på at jeg får nok mat og nok søvn sånn at jeg prøver å det noe bedre. Så , nå skal jeg komme meg igjennom denne natta å dette angstanfallet og marerittet . For jeg er så trøtt og sliten så jeg håper jeg sovner igjen nå. 

Jeg gråter fremdeles når jeg skriver om de tingene

Jeg føler meg så alene jeg føler virkelig at jeg skulle ønske jeg slapp å sitte med de følelsene som jeg gjør nå ,

men det slipper jeg ikke unna så da må de bare være der! Men, jeg føler vel også et sinne og en tristhet

som jeg skulle ønske kunne forsvinne fordi det har som sagt gjort mye med meg. Det har gjort mye med 

søvnen min også å at jeg våkner opp av de marerittene rundt det som skjedde! Jeg prøver å glemme prøver

å fortrenge , men desto mer jeg prøver på det desto sterke kommer det frem. Det er vel kanskje derfor jeg ville 

skrive om det. Siden det blir så mye verre av å ikke snakke om det for det gjør det. Det går ikke an å beskrive

hvor vondt det gjør spesielt etter all mobbingen i etterkant å at det var flere som la skylda på meg for det

som skjedde! Denne personen som gjorde dette mot meg brukte hver mulighet for å kunne gjøre noe med meg!

Er jeg helt på jordet som ikke klarer å legge dette bak meg?

Jeg husker alle gangene jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk fortelle om dette til noen.

Pluss den gangen jeg fikk beskjed om at jeg skulle anmelde det som hadde skjedd. 

Jeg hadde aldri støtte fra noen uterom at jeg fikk beskjed de gangene jeg virkelig var langt nede

å jeg trengte å snakke om det . Så, fikk jeg beskjed om at jeg kunne ta meg en medisin som skulle 

gjøre så jeg kunne slappe av. Jeg fikk omtrent aldri snakket om det for som sagt så kunne jeg ta den

medisinen eller så hadde dem ikke tid til å snakke med meg. Eller jeg kunne reise til ei venninne osv osv.

Så, jeg følte alltid at jeg ble glemt å at det som skjedde med meg ikke var noe viktig. Så jeg hadde som sagt ikke

så mange jeg kunne stole på! En annen ting er at jeg kommer aldri til å kunne tilgi noen som mobber meg

for det som skjedde fordi jeg måtte si ifra om det jeg ble utsatt for! 

De som mobbet , slengte stygge ting til meg skulle være proffe i jobben sin , men det var dem ikke. 

Jeg klarer ikke å se på det som proffe mennesker som kan gjøre noe sånt i det heletatt. 

 

 

 

 

Tenk å ha angst for så mye

God etter middag / kveld. 

Jeg er på mange måter litt redd for å publisere dette innlegget her så jeg er veldig spent på om jeg tørr det etter at jeg har skrevet det!

Som sagt så har jeg angst for veldig mye ikke bare sosial angst , men veldig mye annen angst. Den ene angsten jeg har er rett og slett for mat.

Det er helt grusomt hvor ille angsten min er for mat om dagen å dette er jo fordi jeg er redd for å bli syk og igjen så er det pga tidligere traumer. Ganske

vonde og forferdelige traumer for å si det mildt. Det som er det verste er at jeg er veldig redd for å kaste opp sånn at jeg er veldig redd for 

å spise dårlig mat, redd for å få omgangssyke osv! Sånn som i dag så hadde vi soyasaus til middag å den hadde ikke stått i kjøleskapet etter åpning!

Så , nå er angsten ganske så høy derfor jeg velger å skrive litt rundt dette er fordi jeg føler at jeg trenger det. Jeg orker ikke å holde ting som er vanskelig

skjult for meg selv lenger for det gjør det så vanskelig for å si det sånn. Så, for mange så høres det kanskje veldig rart ut å ha angst for soyasaus, men

for meg så er det veldig logisk så nå krysser jeg bare fingrene for at åpen soyasaus som ikke har stått i kjøleskap etter åpning skal gå bra! 

Jeg ler jo litt når jeg skriver dette her fordi jeg høres helt sikkert merkelig ut , men som jeg skrev så har jeg god grunn til å være redd for å bli syk.

Å sånn er det med den saken! Ha en fin dag der ute <3

Igår valgte jeg å dele noe vanskelig

Igår valgte jeg å skrive og dele noe av det som jeg har opplevd i voksen alder av et system som svikta meg på det groveste.

For det er iallfall det jeg vil si at det gjorde det virkelig, jeg synes dem svikta å gjorde veldig mange feil. Itillegg til det når jeg turte

å si ifra så skulle jeg bli mobba, fryst ut, baksnakka av de andre som jobbet der. Jeg sier ikke at alle gjorde det, men det var flere som gjorde det

enn dem som faktisk ikke gjorde det. Jeg synes også det er vanskelig fordi jeg sa t.o.m ifra om at jeg ble mobba osv av de andre ansatte!

Men, det var ingen som gjorde noe da heller. Jeg følte meg så innmari alene å jeg sa ifra til så mange hva som skjedde der , men jeg hadde

ingen til å hjelpe meg noen steder. Det var vondt det jeg husker jeg fortalte det til noen og svaret jeg fikk da var : Hva gjorde du da for at det

skulle skje?Hva slags klær hadde du på deg? Var det du som la opp til det? Jeg blir rett og slett kvalm og dårlig av at noen kan si sånne ting!

Hvordan kan det bli min feil ? Jeg husker så godt hva denne personen sa etter at jeg hadde vært i dusjen dusjet , dusjet og dusjet. Så, skulle

jeg ut å ta en røyk personen kom etter å sa, jeg synes du ser mer voksen ut, du ser mer selvsikker ut, du ser bra ut osv. 

Det som skjedde var at denne personen både kysset og tok på meg. Og det denne personen sa da var helt forferdelig! Jeg ble ikke mer

voksen, selvsikker,pen , søt osv etter de tingene som skjedde! Jeg ble deprimert, angst, redd,urolig, sint osv!

Jeg velger å runde litt av her nå. Skal få i meg litt mat og se på en film tenkte jeg <3

Ønsker alle en fin Mandag der ute i kulden 😉

Er så lei meg når jeg forteller om dette

Nå når jeg skriver dette innlegget så renner tårene fordi jeg er utrolig lei meg og sint ! Jeg er lei meg pga alt jeg sliter med , men er sint pga et system som svikta meg når jeg trengte det som mest. Dette innlegget jeg skriver er veldig tungt og vondt, men orker ikke å sitte med det alene mer! Hele starta vel med at jeg ble voldtatt som13 åring så,jeg fikk det vanskelig på skolen men også hjemme. Så til slutt havna jeg i barnevernet. Jeg har opplevd mye vondt og er ikke alt jeg klarer å skrive om. Men , jeg var veldig redd og utrygg så jeg turte rett og slett ikke å bo alene. Så jeg bodde et sted en liten periode der det var døgn bemanning! Det var vondt å bo der for det første ble jeg antasta av h** som bodde der. Til slutt fikk de flyttet den personen. Men, det stopper ikke der det skjedde t.o.m av en ansatt som jobba der. Det skjedde en stund før jeg turte å si ifra. Personen ble permittert , men jeg ble mobba av de andre ansatte det var så vondt jeg følte meg aldri trygg. Enda det var den eneste grunnen til at jeg bodde der var for at jeg skulle kunne tørre å bo alene. Men , så skjer det sånne ting som det gjorde der. Jeg kommer aldri til å kunne tilgi for fy faen det har ødelagt meg mye! Ikke nok med det, men i etter tid fikk jeg vite at noen andre ansatte visste eller trudde det hadde skjedd noe. Men de sa aldri ifra til sjefene sine eller spurte meg. Å det gjør veldig vondt den dag i dag å vite at noen trudde eller visste dem bare gjorde ingenting!  Det har jo gjort at jeg er veldig redd,mye angst , deprimert osv. Noen dager er bedre enn andre , men jeg kommer aldri til å glemme det som skjedde der jeg bodde, måten det ble håndtert på. Å at jeg aldri fikk en samtale med sjefensom jobbet  der om det som skjedde og aldri spurte sjefen der om hvordan det gikk med meg osv. 

Det ble litt tøft å skrive om det så jeg runder av nå å skal høre lydbok å legge meg ❤️ Natta der ute