Tok skrittet å ringte legen

Jeg tok rett og slett det skrittet til å ringe legen for å be om litt hjelp til angsten min å min depresjon for det er veldig ille om dagen. Jeg tåler ingenting før jeg rett begynner å gråte. Å, jeg har jo ikke så mange som jeg kan snakke med, men det er vel også min egen feil fordi jeg sliter jo veldig med sosial angst. Sånn at for meg å få venner er jo veldig vanskelig , men jeg kan ikke noe for at jeg er redd for å skaffe meg venner for de vennene jeg trudde var mine venner er jo ikke det.

Visst jeg prøver å snakke med vennene mine om det som skjer i livet mitt så, snur dem samtalen over til at det skal dreie seg om dem. Jeg trudde at i et vennskap så skulle man gi å ta. men her er det jeg som gir å dem som tar. Jeg skal som sagt til legen i dag å det gruer jeg meg til fordi jeg vet ikke helt hva legen kommer til å si, men jeg er vel egentlig litt stolt over at jeg turte å ringe å si at jeg trenger noen å snakke med. 

Etter lege timen så, skal jeg hjem for å slappe av fordi typen har lyst til å dra ut for å se etter det som vi skulle i går, men siden vi ikke fant noe så skal vi reise litt rundt i dag for å se. Så jeg krysser fingrene for at jeg klarer å bli med, for det har jeg jo veldig lyst til. 

Nå, får jeg gjøre meg klar til lege timen.

 

 

 Bildet tatt fra google

 

 

Siste innlegg