Jeg er glad jeg har turt å fortelle

Jeg er så glad for at jeg turte å trykke publiser på det innlegget som handler om det jeg var igjennom på det stedet jeg bodde på.

Det var veldig vanskelig å jeg var utrolig usikker, men det er jo mest fordi jeg kanskje var redd fordi jeg har holdt munn om det

såpass lenge, men jeg måtte jo holde munn om det fordi folk ba meg om å la vær og fortelle om det! Det er vel kanskje derfor mange

fremdeles synes det er vanskelig å stå frem pga ting som blir sagt for at man ikke skal fortelle om det. Jeg fikk som sagt beskjed om

å holde munn om det jeg fikk ikke engang lov til å fortelle om det til han jeg var sammen med. For dem mente rett og slett at visst jeg sa

det til venner og familie så ødela det for meg. Jeg trengte bare å ha noen rundt meg fordi jeg ikke kunne stole på noen av de ansatte

som jobbet på det stedet som jeg bodde på. Å, ja forresten så fikk jeg heller ikke lov til å fortelle om det som hadde skjedd til de menneskene

som jeg faktisk visste jeg kunne stole på der jeg bodde! Hvorfor er det sånn at man ikke skal fortelle?

Hvorfor var dem så redde for at jeg skulle si noe ?

Det var det eneste jeg trengte etter så mye vonde ting var å snakke med noen jeg visst jeg kunne stole på!

Jeg kommer aldri til å kunne glemme det jeg opplevde der oppe. Å for min egen del så kommer jeg nok til å måtte skrive

om flere ting som jeg har opplevd i håp om at det kan hjelpe meg og kanskje det kan hjelpe andre også. 

 

Ønsker alle en fin dag der ute å ta vare på hverandre <3

Siste innlegg